En lys november dag...

Jeg og 5 andre spente jenter møttes utenfor det nye og mystiske bygningen. Ungdommene kalte det sliperiet.. Regnet pøset ned som om skyene snart var slutt for tårer. Jentene kjappet seg inn og kapret to rader. Alle satte seg ned og ventet i spenning. Forventningene steg og steg og menneskene kom myldrene inn som maur i en maurtuve. Jentene smilte lurt for de fantastiske plassene rett ved scenen. Kunne det bli bedre? Jentene fant så ut at plassene kanskje ikke var så bra allikevel siden alle kom inn akkurat der. Men de hevet seg over det. Lyset ble svakere og svakere og det ble mørkere og mørkere i salen. Så inn på scenen kom danserne. Showet hadde begynt. Gunhild, Hanna, Guro, Silje, Silje Desire, Luu, Madelen og mange andre kjente kom dansende inn på scenen. Noen var nisser, andre var juletrær og noen var til og med den første snøen. Publikum smilte bredere og bredere og danserne gav alt for å vise hva de var laget av.
Store og små, barn og voksne.

Tilslutt kom pepperkakene fram og julen var ringet inn med sang. Lyset ble sterkere og sterkere, publikum reiste seg og danserne pustet lettet ut. Da var de ferdige med nok en forestilling der publikum smilte fra side til side. Jeg følte en glede inni meg, julen var her og den var danset inn med glede og sang. Jeg merket en lyst, nesten som når du tar en sjokolade og føler trangen for å ta en til. Eller som når en røyker har sluttet å røyke og plutselig får lysten til å ta en. Jeg savnet å stå der med dem og kunne ønske jeg ikke måtte slutte med dans. Jeg elsket det fra første stund og det er ikke lett å glemme. Jentene vendte så ut av salen, glade som solen.

Hva som skjedde så kan dere lure på.
Begynte jenta å danse igjen? Hva gjorde jentene? Vel, nå kan dere lure!
Hva tror dere skjedde?